Til hvilken pris?

Nå i januar har også jeg hatt en aldri så liten salgsrunde. Under høstens produksjon var det en del vaser, kopper og skåler som ikke ble funnet verdige til å komme med på marked og havnet i B-varekurven. Siden jeg ikke selger kolleksjoner med kort levetid, er mitt salg stort sett en opprydding i disse tingene.

IMG_2922.jpg

Da vi hadde butikk i Markveien var det også en kurv med ting med småfeil ved inngangsdøren som var ganske populær. Små glasurfeil som var oppstått i siste brenning eller en skjevhet som ikke var blitt oppdaget i tide. Eller kanskje var størrelsen for feil i forhold til de andre tingene i samme serie. Kanskje det var en revne i bunnen som ikke hadde noen betydning for bruken. Fullt funksjonelle ting med mindre skjønnhetsfeil.

Også i år ble jeg kvitt det meste i kurven. Billig! For jeg liker ikke å ta penger for noe som jeg føler at jeg ikke helt kan stå inne for. Liker ikke tanken på at de uperfekte tingene skal stå fremme rundt om i hjemmene og representere meg. Jeg balanserer på en hårfin grense mellom mitt eget ønske om perfeksjon og ensartethet på den ene siden og det dreide kunsthåndverkets iboende sjelfulle og individuelle uttrykket på den andre. Heldigvis opplever jeg at kundene setter mer pris på variasjonene og det uperfekte enn jeg selv gjør. Det forventes at tingen har eget liv og det må lissom gjerne synes at den ikke er kjøpt på IKEA.

Og så føles det som sløseri å bare kaste ferdige ting som jeg har brukt både arbeidsenergi og elektrisitet på og som fint kan brukes. Billigsalg av B-varer må da være bra for miljøet, tenker jeg.

Så det blir nok flere januarsalg av Ekeramikk. Følg med på Instagram.