Verdens heldigste?

Å drive med håndverk er å være i utvikling hele tiden. Å bygge sten på sten av viten og erfaring. Å prøve nye ting og tørre å eventuelt feile før man lykkes. Det å skape noe som er mitt eget i form og uttrykk handler mye om å være mitt eget kraftsentrum, holde fast ved egne ideer og ta gode beslutninger. Men jeg er ikke ferdig når designprosessen er unnagjort og produktet ble som det var tenkt. Det er på en måte da leken slutter og jobbingen begynner.

Da skal det lages mange eksemplarer av tingen - like store, like fine og like holdbare. Og jeg er ikke noen maskin men bare et sett hender og noen dager er bedre enn andre. Ofte vet man ikke engang hvorfor. Noen dager gjør jeg ting i riktig rekkefølge eller er mer effektiv - andre dager tråkker jeg rundt som i sirup og gjør feil. Det er ikke fordi jeg har glemt hva som fungerer. Men når man driver med håndverk så er det sånn at gjør man ikke grunnarbeidet godt nok eller slurver bare litt underveis, da blir ikke produktet bra heller. Da kan mange timers arbeid fort bli resultatløs.

Men når så leiren er velknadd og har riktig fuktighet og dreiingen går som en lek fordi jeg er konsentrert og glasuren får riktig tykkelse fordi jeg har dobbeltsjekket flydetallet og ikke på noe tidspunkt springer over hvor gjerdet er lavest, da føles det godt og velfortjent når ting lykkes. Og disse dagene er det heldigvis flest av! Da går jobbingen som en lek og jeg føler meg som den heldigste i verden :-)

IMG_1042.jpg