Morgenzen

Hos oss er det meg som står først opp på morgenen, i hverdagene altså. Helgene er en annen historie. Men mandag til fredag har jeg gleden av å vekke resten av huset. Blidt og hyggelig og uten stress. Det er viktig! Jeg liker å gi familien en god start på dagen. Kan ikke bære tanken om at noen skal gå ut døren i dårlig humør. Og siden jeg ikke selv skal ut døren men bare ned noen trappetrinn til verkstedet, så har jeg god tid til å vekke med et kyss, tenne stearinlys, lage te og matpakker. På fredager har vi alltid vafler. Godt begynt er halvt fullendt, sier et ordtak. Det er såklart lettere i sommerhalvåret men kanskje viktigere og nok så koselig på mørke morgener.

En del av morgenritualet er en god kopp te. Mannen min drikker store Flora-kopper med meget mørk te med melk, jeg liker Ceylon med en skvett sitron, gutta vil ha kakao hvis de kan velge og datteren min må ha en Matcha-kopp med kaffe og skummet melk. God tid og varm drikke er morgenzen. Og selvfølgelig bruker vi kopper som jeg har laget. Det er litt ekstra kjærlighet i det.

Matchakoppen fra keramikkserien min Zen har jeg også brukt litt tid på. Den er vid nok til at den kan brukes som skål og lukket nok til at den fungerer godt som kopp. Jeg lager den i forskjellige leiretyper med hver sin rustikke glasur. Leiren er grov og lite plastisk og vanskelig å dreie, foten er høy og delvis avdreid, delvis karvet ut, inspirert av enkel tradisjonell japansk keramikk. Den skulpturelle formen og teknikken representerer dermed en anerkjennelse og fremheving av leirens struktur, egenskaper - og begrensninger. Jeg jobber både med og mot dens egenart. De forskjellige leirene krymper forskjellig under brenning, så her må den våte oppdreide størrelsen tilpasses den enkelte leiren for å få lik størrelse på de ferdigbrente koppene. Jeg har blanke brukervennlige glasurer på innsiden men har valgt glasurer på utsiden som gir en mer rå og upolert følelse. Løpeglasurer og krakelérglasuer som “lever” under siste brenning. Litt skandinavisk-japansk. Litt 70-talls. Enkelt, roligt men ikke uspennende.

Matchakoppen får følge av både små espressokopper og mellomstore kaffekopper kallet Mocha. Disse lager jeg også i forskjellige leirer og glasurer. Meningen er at man kan velge ut akkurat den varianten man liker best og ha flere av samme, eller satse på en leken blanding av de forskjellige variantene. Like i form men ulike i farge og pene sammen.

Matcha, Mocha og Espresso altså - og zenfølelse forhåpentlig :-)