Her og der

Det er stor stas når andre liker det jeg lager! Og det er ekstra stor stas når de til og med viser det frem! Nå på nyåret har tingene mine funnet veien til flere bloggere som daglig er i kontakt med en masse mennesker. Det gjør meg selvsagt pavestolt!

Jeg vet fra før at keramikken min har blitt pakket ned og tatt med som gave til mange steder. Noen bruker ting fra mitt verksted så forskjellige steder som nord-Norge, USA, Canada, Frankrike, Danmark, Sverige og Kina. Og nylig fikk en engelsk instagrammer @kitchenwithcumbers en hvit Slack kanne i porselen som han bruker ivrig i sitt London-kjøkken.

Aicha Bouhlou er en annen matblogger, som bruker noe av mitt. Hun er bosatt i Bergen og lager de mest fantastiske krydrede matretter. Besøk henne på Aichasmat.no eller se de nydelige bildene hun legger ut på Instagram under @aichabouhlou. Kanskje du får et lite glimt av noe Zen også.


Japan i mitt skandinaviske hjerte

Noen venner vet det bare!

Vet hva som er den perfekte vennegaven. Og igår kveld kom en god gammel venn og kollega på middagsbesøk med en fantastisk gave! Eller, hele 5 gaver! Kjærestens egen innspilling av Haydns piano sonater og 4 bøker som rammer en eller annen streng i alle i familien. Men best av alle er dog boken “Japanisme på dansk”.

IMG_3111.jpg

I denne boken beskrives det med ord og bilder hvordan den forfinede japanske kulturen, fra omkring 1850 og til idag, har påvirket kunsten og arkitekturen i Europa og ikke minst Danmark. Og dermed rammer den plett i det inspirasjonsmodus jeg er i for tiden.

Aldri har jeg vært i Japan og ikke er jeg noen ekspert på det japanske. Ikke visste jeg noe særlig om de kunsthistoriske strømningene man kaller japanisme. Men jeg har alltid syntes at det var noe veldig kjent med enkelheten til den japanske estetikken. Sushiskålene og serien min Zen er mitt ønske om å kjenne litt på dette slektskapet. Og nå har jeg til og med fått 450 sider håndfast viten å krydre kreativiteten med.

Og denne gaven har en liten krølle som gjør den enda mer perfekt. Første gangen jeg hørte om den spesielle japanske tenmokuglasuren (høyt innhold av jernoksyd) var da den selvsamme vennen skulle glasere keramikkbollene sine. På et verksted for 12-14 år siden.

Det hele henger jammen sammen!

IMG_3115.jpg
IMG_3114.jpg

Til hvilken pris?

Nå i januar har også jeg hatt en aldri så liten salgsrunde. Under høstens produksjon var det en del vaser, kopper og skåler som ikke ble funnet verdige til å komme med på marked og havnet i B-varekurven. Siden jeg ikke selger kolleksjoner med kort levetid, er mitt salg stort sett en opprydding i disse tingene.

IMG_2922.jpg

Da vi hadde butikk i Markveien var det også en kurv med ting med småfeil ved inngangsdøren som var ganske populær. Små glasurfeil som var oppstått i siste brenning eller en skjevhet som ikke var blitt oppdaget i tide. Eller kanskje var størrelsen for feil i forhold til de andre tingene i samme serie. Kanskje det var en revne i bunnen som ikke hadde noen betydning for bruken. Fullt funksjonelle ting med mindre skjønnhetsfeil.

Også i år ble jeg kvitt det meste i kurven. Billig! For jeg liker ikke å ta penger for noe som jeg føler at jeg ikke helt kan stå inne for. Liker ikke tanken på at de uperfekte tingene skal stå fremme rundt om i hjemmene og representere meg. Jeg balanserer på en hårfin grense mellom mitt eget ønske om perfeksjon og ensartethet på den ene siden og det dreide kunsthåndverkets iboende sjelfulle og individuelle uttrykket på den andre. Heldigvis opplever jeg at kundene setter mer pris på variasjonene og det uperfekte enn jeg selv gjør. Det forventes at tingen har eget liv og det må lissom gjerne synes at den ikke er kjøpt på IKEA.

Og så føles det som sløseri å bare kaste ferdige ting som jeg har brukt både arbeidsenergi og elektrisitet på og som fint kan brukes. Billigsalg av B-varer må da være bra for miljøet, tenker jeg.

Så det blir nok flere januarsalg av Ekeramikk. Følg med på Instagram.

Dagen før dagen.

Da er det dagen før dagen før dagen. I overimorgen åpner Designernes eget julemarked (Dejm) dørene på DogA for 20. gang. Jeg er med i år også og etter at jeg har fått verksted hjemme er dette for meg det store, hyggelige årlige møtet med kundene mine! 

Jeg prøver å bruke denne begivenheten til å lansere noe nytt. I fjor var vasene Talk med for første gang - og ble nesten solgt ut på første markedsdagen! De kommer med i år også. Og så har jeg med serien Zen for første gang. 

Det er noe gjenkjennelig ved japansk estetik, synes jeg. Det klinger godt med det enkle ved det skandinaviske uttryket. Og Zen er en serie hvor jeg har tenkt litt japansk-skandinavisk både i form og overflate.

Serien startet med Matcha-koppen med den utkarvede foten og for få dager siden tok jeg de første ferdige Mocha-koppene ut av ovnen. Nå er serien et så godt som komplett servise med Espresso, Mocha, Matcha og to størrelser Ramen-skåler. Alt er laget fordi jeg selv har lyst på akkurat dette, nå. Men inspirasjon kommer gjerne utefra. 

Sånn var det med Mocha. Denne var det min mor som hadde lyst på. Hun ønsket seg en kopp i traktekaffe-størrelse til det nye hjemmet sitt og hadde en liten skål med jernflekker i leiren som hun liker godt. Dette ble utgangspunktet for Mocha. Siden hverken hun eller jeg er så glad i hank, fikk den heller en god størrelse å holde rundt og en avrunding i foten sin, som passer perfekt for en støttende lillefinger.

Sånn var det også med Ramen-skålene. En venninne så og ble glad i Matcha. Men hun fortalte om hvordan de hadde begynt å lage mye ramen hjemme og ønsket seg en større skål enn Matcha til dette. Dermed kom Ramen I og II til. 

Så blir det spennende om gjestene på markedet nå i helgen også drikker traktekaffe, urtete og spiser nudler og om de liker denne nye serien like godt som meg!

IMG_2662.jpg

Morgenzen

Hos oss er det meg som står først opp på morgenen, i hverdagene altså. Helgene er en annen historie. Men mandag til fredag har jeg gleden av å vekke resten av huset. Blidt og hyggelig og uten stress. Det er viktig! Jeg liker å gi familien en god start på dagen. Kan ikke bære tanken om at noen skal gå ut døren i dårlig humør. Og siden jeg ikke selv skal ut døren men bare ned noen trappetrinn til verkstedet, så har jeg god tid til å vekke med et kyss, tenne stearinlys, lage te og matpakker. På fredager har vi alltid vafler. Godt begynt er halvt fullendt, sier et ordtak. Det er såklart lettere i sommerhalvåret men kanskje viktigere og nok så koselig på mørke morgener.

En del av morgenritualet er en god kopp te. Mannen min drikker store Flora-kopper med meget mørk te med melk, jeg liker Ceylon med en skvett sitron, gutta vil ha kakao hvis de kan velge og datteren min må ha en Matcha-kopp med kaffe og skummet melk. God tid og varm drikke er morgenzen. Og selvfølgelig bruker vi kopper som jeg har laget. Det er litt ekstra kjærlighet i det.

Matchakoppen fra keramikkserien min Zen har jeg også brukt litt tid på. Den er vid nok til at den kan brukes som skål og lukket nok til at den fungerer godt som kopp. Jeg lager den i forskjellige leiretyper med hver sin rustikke glasur. Leiren er grov og lite plastisk og vanskelig å dreie, foten er høy og delvis avdreid, delvis karvet ut, inspirert av enkel tradisjonell japansk keramikk. Den skulpturelle formen og teknikken representerer dermed en anerkjennelse og fremheving av leirens struktur, egenskaper - og begrensninger. Jeg jobber både med og mot dens egenart. De forskjellige leirene krymper forskjellig under brenning, så her må den våte oppdreide størrelsen tilpasses den enkelte leiren for å få lik størrelse på de ferdigbrente koppene. Jeg har blanke brukervennlige glasurer på innsiden men har valgt glasurer på utsiden som gir en mer rå og upolert følelse. Løpeglasurer og krakelérglasuer som “lever” under siste brenning. Litt skandinavisk-japansk. Litt 70-talls. Enkelt, roligt men ikke uspennende.

Matchakoppen får følge av både små espressokopper og mellomstore kaffekopper kallet Mocha. Disse lager jeg også i forskjellige leirer og glasurer. Meningen er at man kan velge ut akkurat den varianten man liker best og ha flere av samme, eller satse på en leken blanding av de forskjellige variantene. Like i form men ulike i farge og pene sammen.

Matcha, Mocha og Espresso altså - og zenfølelse forhåpentlig :-)


Tid til alt

Nå går jeg inn i de mest travle månedene mine. Også iår har jeg blitt med på Designernes Eget Julemarked (DEJM) på DogA og det er nå galleristene begynner å legge inn bestillinger til julesalget deres. Og jeg synes det er like gøy hvert år!

Ikke bare er det morsomt å møte nye og faste kunder ansikt til ansikt. Det gir et lite kick av inspirasjon at det er noen som har lyst å kjøpe det jeg lager. På høsten er det god stemning i verkstedet! Ikke akkurat julestemning, siden jeg jo ikke lager ting som nisser og annet til bruk bare i julen men simpelthen lager mer av alt. Men god stemning som i “det er bruk for meg” og “alt er mulig”.

Og når så vi faktisk nærmer oss jul og kassene med keramikk er sendt avgårde og julemarkedet er overstått, så har jeg tid til å hygge og glede meg til vår egen jul mens andre klager over julestria. Bortskjemt? Så absolutt!

Hot or not

Jeg har venner som lever av å vite hva som er den nye trenden. De vet hvilken farge som er årets farge til bolig eller klær og hvilke nye produkter som blir lansert av hvem. Selvom vi andre er noe mindre bevisste på hva som er det nyeste nye så blir vi nok også påvirket av endringene rundt oss uansett om vi vil det eller ei. Jeg synes svart er trygt og vet at jeg bør ha på meg noe blått til de blå øynene mine og jeg har alltid likt ravgult, men hvorfor har jeg de siste par årene plutselig kjøpt flere ferskenfargede ting? For første gang siden 80-tallet!

Å kjøpe klær er ikke det samme som å kjøpe ting til hjemmet. Ihvertfall ikke for meg. Jeg har ikke sommer- og vintergardiner med tilhørende puter men en mer varig innretningsstil. Her lytter jeg til hva jeg tenker passer til huset og rommene. Vi bor i et gammelt murhus fra 1924 og har et sommerhus fra 1969. I helårshuset har vi valgt langt flere farger enn i feriehuset, som er et tidstypisk A-hus og krever en mer naturlig og avdempet palett. Synes jeg. Bonusen min blir at jeg på denne måten får mulighet til å leke litt med stiler likevel.

Når jeg finner opp keramikk tar jeg nesten alltid utgangspunkt i hva jeg selv har bruk for og lyst på av nytt. Jeg bruker selv alt jeg lager. Og den røde tråden blir jo så, utover at jeg er ganske så sikker på hva jeg liker, at det skal passe inn enten i det ene eller det andre av hjemmene mine. De fargerike Flora koppene er selvskrevne det ene stedet mens Ball i svart og beige fungerer godt det andre stedet. Samtidig skal de nye tingene gjerne kunne kombineres med det jeg allerede har og har laget tidligere. 

IMG_0737.jpg

Derfor går også mange av tingene mine godt sammen selv på tværs av serier. Matcha trives på samme hylle som Sushi og under hyllen med Ball og Flora. Og de hvite lyktene og gjennomskinnelige turkoppene i Ball serien passer fint sammen med de hvite Talk vasene på en hvit duk.

Akkurat nå er jeg selv litt ferdig med å la den hvite porselenen dominere og har istedet lyst på mer rustikke leirer. Også har jeg lyst på japansk enkelhet i formspråket og lidt mer variasjon i glasuren. Er jeg alene om dette eller er jeg influert av en trend? Hot or not?

Verdens heldigste?

Å drive med håndverk er å være i utvikling hele tiden. Å bygge sten på sten av viten og erfaring. Å prøve nye ting og tørre å eventuelt feile før man lykkes. Det å skape noe som er mitt eget i form og uttrykk handler mye om å være mitt eget kraftsentrum, holde fast ved egne ideer og ta gode beslutninger. Men jeg er ikke ferdig når designprosessen er unnagjort og produktet ble som det var tenkt. Det er på en måte da leken slutter og jobbingen begynner.

Da skal det lages mange eksemplarer av tingen - like store, like fine og like holdbare. Og jeg er ikke noen maskin men bare et sett hender og noen dager er bedre enn andre. Ofte vet man ikke engang hvorfor. Noen dager gjør jeg ting i riktig rekkefølge eller er mer effektiv - andre dager tråkker jeg rundt som i sirup og gjør feil. Det er ikke fordi jeg har glemt hva som fungerer. Men når man driver med håndverk så er det sånn at gjør man ikke grunnarbeidet godt nok eller slurver bare litt underveis, da blir ikke produktet bra heller. Da kan mange timers arbeid fort bli resultatløs.

Men når så leiren er velknadd og har riktig fuktighet og dreiingen går som en lek fordi jeg er konsentrert og glasuren får riktig tykkelse fordi jeg har dobbeltsjekket flydetallet og ikke på noe tidspunkt springer over hvor gjerdet er lavest, da føles det godt og velfortjent når ting lykkes. Og disse dagene er det heldigvis flest av! Da går jobbingen som en lek og jeg føler meg som den heldigste i verden :-)

IMG_1042.jpg